Innflyttningsdag

1

Kan ikke tro at jeg flytter inn i leiligheten "min" i dag, og jeg vet ikke hva å forvente i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor det er, eller hvordan det ser ut i området. Jeg har ingen aning om hvordan selve leiligheten ser ut, vet ikke en gang hvor mange eller hvem jeg skal bo med, hvor de er fra og hvor gamle de er. Dette blir spennende. Det største spørsmålet er vel hva min aller første middag der skal være. Det tar på å være et matvrak!

I tillegg til å dra med meg koffertene mine i dag har jeg sju poser med ting fra gårsdagens shoppingtur som også må få plass i bilen.

Rett før jeg dro i går ringte søstersen på FaceTime og jeg fikk "deltatt" på en liten del av feiringen av 2-årsdagen til Johannes. Telefonen ble sendt rundt bordet, så jeg fikk både se og snakke med flere enn kun søstersen og mamma. Det var koslig å se igjen familie selv om jeg egentlig helst ville vært tilstede der. Det sier seg selv at enkelte ting går bare ikke, og en kan ikke være på to plasser samtidig. 

Etter å ha sagt ha det bra til hele selskapet kjørte jeg for å hente Nadine. Turen til Ikea hadde vi planlagt flere uker i forveien, så da gjensto det kun å gjennomføre den. Ikea ligger ca. 40 min unna, men i trivelig lag går det radig; vi satt og gaula med radioen på full vreng samtidig som jeg måtte følge nøye med på trafikken rundt. Folk her kjører som noen idioter hele gjengen, i tillegg til at 95% sitter og skriver meldinger på mobilen mens de kjører i 110 km/t. Jeg synes ikke i det hele tatt det er rart at det er mange bilulykker her. Vi kom oss omsider fram og til vår store overraskelse var det stappfullt på det svenske varehuset. En skulle jo tro at alle var i kirken på en søndags morgen, men tydeligvis ikke. På Ikea hjemme hadde jeg sett meg ut en del ting som jeg skulle kjøpe når jeg kom ned hit, men det viste seg at utvalget ikke var det samme, og de hadde selvfølgelig ikke alle de tingene jeg hadde store planer om å kjøpe. Resultatet av det ble færre artikler i handlevogna og mer penger på konto etter å ha betalt. 

Jeg hadde som sagt ikke fått kjøpt alt jeg hadde på lista mi, så vi dro videre for å prøve og finne det som gjensto. Siden Nadine hoppet rundt på krykker (etter å ha spilt fotball på stranda for en stund tilbake), fant vi en elektrisk "rullestol" på Target som hun drev og kjørte rundt i. Det var hysterisk morsomt der hun drev og tuta helt tilfeldig, kjørte ved uhell inn i reoler og fikk lange blikk fra andre i butikken. Det skal sies at de som normalt bruker disse stolene veier litt mer enn gjennomsnittet, eller er litt dårligere til beins i forhold til andre. Vi brukte vel rundt en time på Target, og jeg endte opp med å legge igjen mer penger der enn på Ikea. Jeg fikk hvertfall kjøpt alt jeg skulle og ville ha!



2000 kr fattigere kom jeg hjem med ei dyne, to sett sengetøy, tre laken, to store håndklær, vaskekluter, kroker til å henge over døra og et teppe til å ha over sengen. Pute og enda et par med håndklær har jeg allerede fått av Janet. Det eneste jeg mangler nå er pynteputer, men etter å ha vært på tre forskjellige plasser og sett så fant jeg ingen som falt meg i smak. Stilen her er ikke helt som jeg er vant til (en penere måte å si at jeg synes det ser ravstygt og gammeldags ut) og de jeg fant som var brukbare kostet mye mer enn jeg kunne tenke meg å bruke på et par puter.


Alt jeg trenger å gjøre nå før jeg drar er å hoppe gjennom dusjen, pakke alt inn i bilen og forsikre meg om at jeg har med alle nødvendige papirer. Det kribler i magen akkurat nå!

 

 

 

Å underholde seg selv i 14 timer

0

Mamma og pappa, jeg er vel framme; like hel og med alle fingre i behold.

Gårsdagen var en veldig langdryg dag. Med nervene i helspenn ble det selvfølgelig dårlig med søvn den siste natta i min egen seng, og jeg våkna flere ganger og hadde følelsen av at jeg hadde forsovet meg. Flyet til Oslo gikk ikke før 15.00, så egentlig hadde jeg utrolig god tid til å dobbletskjekke om jeg hadde husket å pakke alt. Skjønner ikke hvordan underbevisstheten min hadde fått for seg at jeg i det hele tatt kunne komme til å forsove meg.

Etter å ha tatt farvell med pappa, søstersen, Johannes og Øistein på flyplassen, grått meg ei lita elv og gått gjennom sikkerhetskontrollen på Værnes var det kun me, myself and I. Da var det intet annet å gjøre enn å åpne Spotify-appen og plugge i headsetet får så å vandre mot Gate 35. Fant omsider en sitteplass og ventet på å boarde flyet til Gardermoen. 45 kjappe minutter i lufta, og jeg kastet sekken over ryggen og satte kursen mot terminalen for internasjonale flyreiser. Den obligatoriske turen innom Taxfree endte med tre plater Freia melkesjokolade til Nadine og noen sjokoladehjerter til Janet. Et skikkelig storkjøp der altså.



Tror jeg skal begynne å tippe Lotto, ettersom jeg er så heldig å bli ut til tilfeldig sikkerhetskontroll hver eneste gang jeg er ute og reiser. Hver. Eneste. Gang. Samarbeide må man jo, så jeg ble med inn i et lite avlukke, fikk en NOKAS-massasje (for å lete etter ulovlige gjenstander på kroppen) og måtte gå gjennom hva jeg hadde i sekken min. Ingenting ulovlig å finne, så jeg kunne ta på meg skoene og sette meg rett utenfor gaten igjen. Det var ikke så ille som jeg skal ha det til egentlig, kontrollørene var hyggelige og det hele gikk ganske kjapt. Synes bare det er litt slitsom at det hender så ofte som det gjør. Ser jeg virkelig så kriminell ut?

Brukte første time av den 9 timer lange flyturen på å prøve og sove. Som forventet, ble ikke det en suksess. Mens flyvertinnene kom med mat til de passasjerene som hadde betalt for det (jeg var ikke en av dem, så grolete som jeg er) satt jeg der og bladde gjennom spillelista for å finne musikk som passet til humøret. Ble til at jeg hørte Smokestacks - Layla på repeat mens jeg fant fram Macbooken og lekte meg litt i Photoshop og Dreamweaver. To-tre timer senere var bildene ferdig redigert og jeg hadde sett meg lei av å prøve og friske opp det lille jeg kan av HTML og CSS. Det kjipeste ved å reise helt alene er etter min mening at det er ingen som kan "hjeple" til å få tiden til å gå. Ingen å snakke eller foreksempel spille kort med; en får virkelig kvalitetstid med seg selv og sine egne tanker, og det er en stor fordel at en trives i eget selskap. Etter rundt 4 timer i flysetet pakket jeg bort Macen og prøvde å slå av en prat med sidemannen (eller kvinnen i dette tilfellet). 

 
 

Ettersom jeg er en over gjennomsnittet pratsom person, har jeg ingen hemninger når det kommer til å slå av en prat med fremmede. Da er det ganske kjedelig å sitte på et fly stappfullt av nordmenn som ikke eier sosiale antenner eller evnen til litt small talk. Heldigvis ble jeg sittende ved ei amerikansk jente som skulle hjem til Florida etter å ha vært tre måneder i Norge og jobbet på en gård ved Kristiansand. Praten gikk i i ny og ne, og hun virket som et trivelig menneske. Jeg så stadig på klokka for å se hvor mye lenge jeg måtte sitte i ro i setet mitt. Kun 4 timer igjen på det tidspunktet, noe som betydde at vi var kommet litt over halvveis av turen over dammen. Jeg måtte finne en annen måte å underholde meg selv på.





"Men er det ikke sånne touch-skjermer med underholdning på flyet da?" tenker du sikkert. Og joda, det er det! Kan ikke skryte så veldig av utvalget, og jeg sikter da til filmer som går bortimot hver søndag kveld på TV3. Så først Jumper og deretter The Imitation Gameog vips så var det kun 30 min til landing. Hadde forsikret meg om å få plass så langt fram i flyet som mulig, og med sete på rad 9 kom jeg meg kjapt av flyet for å stille meg i den voksende køen til tollen og de som skulle avgjøre om jeg fikk komme inn i landet eller ikke. Jeg sto klar og hadde alle nødvendige og noen unødvendige papirer i hendene da jeg ble vinket fram av mannen bak skranke nummer 12. Det var en trivelig kar som nesten ikke spurte meg spørsmål i det hele tatt, og slo av en prat i stedet. Det skal sies at jeg har vært borti både og av ansatte i TSA (organisasjonen som står for sikkerheten rundt reise og immigrasjon i USA, og deres ansatte befinner seg bak skrankene i tollen), og denne gangen var det en positiv opplevelse. En time etter landing var visumet mitt var godkjent og jeg var velkommen inn i landet.

Det var ikke bare bare å dra med seg 60+ kg med baggasje når en var på egen hånd. Det var hvertfall ikke lett når det ikke fantes en eneste vogn eller tralle å oppdrive, de måtte vi nemlig sette fra oss 30 meter unna baggasjebåndet. Mye vits i å hele tatt ha de der når en så vidt får bruk for dem, men lite å gjøre med det når regler er regler. Drasset videre på lasset mitt og kom meg på transporten inn til hovedterminalen der Nadine kom for å hente meg. Den røde Audien sto der og ventet da jeg gikk ut døra til flyplassen og luftfuktigheten og varmen slo i mot meg som en vegg. Ble litt styrketrening å legge kofferten og baggen i bagasjerommet før vi kjørte hjem til deres gigantiske hus hvor jeg tilbrakte natten. 

Jeg sovnet så og si med en gang hodet traff puta, men våknet opp en del ganger i løpet av natten takket være jetlag. Neste morgen måtte Nadine til en time hos fysioterapauten, og i mellomtiden ble jeg med broren hennes på en eller annen etat for å betale en fartsbot han hadde fått. Vi var ikke de eneste som var der i ens ærend å betale bøter, så det ble en del venting. Boten ble betalt, og etter å ha hentet Nadine og fartet litt rundt ble jeg og baggasjen min sluppet av på dørstokken til Kevin og Janet.

Nå sitter jeg på stua hos vertsfamilien min i kjente omgivelser, og her skal jeg være fram til jeg flytter inn i leiligheten min på mandag. Har allerede en del planer, og i morgen skal vi på fotballkamp. Det regner jeg med kommer til å gå ganske vilt for seg!

God natt!

 

 

Den siste uka hjemme

0

Tiden flyr i godt lag, og den siste uka har virkelig gått fort.

Fredag
Hadde min siste dag på MECA, før det var å komme seg hjem, hoppe i dusjen og rase ned til Marinen. Det var min første (og hvertfall ikke siste) gang på Pstereo festivalen. Må si jeg var imponert over hvor mange scener, matboder og ikke minst mennesker en fikk plass til på området. Først ut av konsertene vi hørte var Team Me på Elvescenen, etterfulgt av mat og et par minutter av Soak fra Island. Fikk med oss litt av Formation innimellom mingling og vrimling på området før det var duket for det jeg mener var kveldens store høydepunkt; Yelawolf. Vi sto på andre rad, svett, klam og ganske klistra inntil alle rundt oss, men det var verdt det. En helt sinnsykt rå konsert fra en artist som vekket min interesse for rap.



  









Rett etter at Yelawolf var ferdig på scenen, fulgte vi strømmen som sild i tønne bort til Matomakonserten, som tok av til de grader! Folk sang, ropte, danset og hoppet. Selv om de fleste av sangene etter min mening hørtes litt for like ut, var stemningen på topp og jeg sang med så godt jeg kunne. Det fikk jeg gjenoppleve og høre da jeg så videoene fra konserten dagen derpå. Det var mindre pent å høre på, kan du si...





Susanne Sundfør avsluttet kvelden på fantastisk vis. Det er kun Sundfør som kan synge på den måten hun gjør, og derfor synes jeg det var utrolig festlig å høre på publikum synge med; et tilsynelatende meget bedugget hylekor uten like! 

 

Lørdag
Tidenes coolkid og sjarmtroll ble to år den 22. august, og han vokser opp altfor fort. Dro inn til Hommelvik for å besøkte tassen på bursdagen hans. Han hadde funnet seg godt til rette i det oppblåsbare bassenget sitt, og plasket og lekte seg med vannet. Det virket som han aldri fikk nok, og hver gang var det like gøy å ta en liten bøtte med vann og helle det over seg selv. Søstersen serverte hjemmelaget pizza og is på terassen i sommerværet. En helt ok+ start på dagen.

 

 

Etter middagen hoppet jeg på scooteren og satte kursen mot byen og nok en dag med festival. Skulle jobbe som frivillig fra 21.00 til 02.30 den kvelden, men fikk med meg en SOT-burger og god musikk fra blant annet Emilie Nicolas, Marie Denise og Aurora før skiftet mitt begynte. Jeg var en del av transportgruppa, og jobben gikk ut på å frakte utstyr og artister fra A til B. Ble mer venting en jobbing utover kvelden, så jeg ble stående å hørte på deler av Band of Horses fra backstage. Det ble hele to turer på meg; den ene til Kulturhuset ISAK og den andre til et hotell på Bakklandet. Etter en lang og innholdsrik dag fant jeg omsider senga mi rundt klokka 03.00.

 






Søndag
Middag hos bestemor og farfar er aldri feil! De er i prosessen med å selge huset ettersom de nettopp har kjøpt seg leilighet 200 meter borti gata. Dette er ganske stressende for de begge, med tanke på selve flyttingen av møbler og om de i det hele tatt får solgt det gamle huset sitt. Jeg synes det er litt rart å tenke på at når jeg kommer tilbake så bor de en helt annen plass enn der jeg er vant til å besøke de.

Senere på kvelden, etter at Magnus hadde brukt over en time på å spise en toast, dro vi på Cars & Coffee på Lade. Var ikke så mye folk den kvelden, og det var egentlig helt greit. Fikk sagt hadet til Markus og Robert, samt "råna" med Justin Biebier på full vreng i bilen til Magnus før kvelden var omme.

 

Mandag
Sto opp tidlig for å ta en dagstur til Bergen på staten sin regning. Det er (tro det eller ei) et år siden kjeveoperasjonen min, og jeg måtte ha en såkalt sluttkontroll der tannlegen så på om resultatet av operasjonen og tannreguleringen var vellykket. Drev og vandret rundt i Bergen sentrum før jeg satte meg på bussen som tok meg mot Haukeland og den Odontologiske klinikken. Dro dit i ens ærend for å ta en haug med bilder, både røntken og "vanlige", samt avtrykk av tennene mine. Tannlegen i Bergen så seg fornøyd, og jeg fikk med meg et brev som tannlegen her hjemme skulle ha. Sosa rundt litt mer i sentrum før jeg tok flybussen tilbake til flyplassen og flight SK4184 til Trondheim.



Pappa kom og hentet meg på Værnes, for så og ta meg med ut å spise. Klager ikke på å få servert Grillfest fra Graffi på en mandag! Til tross for at jeg holdt på å tenne på hele restauranten (Les: servietten min tok fyr, og jeg fikk slukket det ganske kjapt ved å putte servietten i vannglasset mitt) var det en veldig koselig kveld.



Tirsdag
Måtte til tannlegen og levere brevet jeg fikk dagen før i Bergen. Til min store lykke fikk jeg samtidig pusset bort lim som har sittet igjen på tennene og irritert meg etter tannreguleringen. Snakkes når jeg kommer hjem igjen om et år da, Bjørnaas!

Senere på kvelden var vi en gjeng som samlet oss hjemme hos Synne og spiste nachos ute på terrassen mens vi så på folk som padlet nedover Nidelva i gummibåter. Vil påstå vi hadde det ganske så kos der vi satt og spilte runde på runde med UNO i en stappmett tilstand. Var trivelig og samles en siste gang før jeg drar. Til opplysning, så vant jeg ikke denne gangen i UNO heller...



Onsdag
Dro tidlig til byen og hadde lønsj på Solsiden i et meget godt selskap. Det ble enda mer mat da søstersen, mamma og jeg dro ute for å spise den siste kvelden min i Trondheim. Etter en fantastisk pastamiddag på Una, dro vi på kino og så Minions; 90 min med bananer, superskurker og små, helsprø gule skapninger iført snekkerbuske. Etter filmen ble det en liten runde rundt i byen for å se igjen noen kjente ansikter en siste gang før jeg setter meg på flyet over dammen. Det er alltid like kjipt å si hadet..

 

Er egentlig ganske glad for at det har skjedd mye de siste dagene, det gir meg mindre tid å tenke på det faktum at jeg skal reise fra hjemstedet, venner og familie. En må ikke tro at jeg tar lett på det å reise, for det gjør jeg absolutt ikke. Har hatt flere øyeblikk de siste dagene hvor jeg blir veldig emosjonell og får nesten hjemlengsel før jeg i det hele tatt har dratt. Det er vanskelig å forklare, men jeg vet allerede hvor hardt det vil være de første månedene hjemmefra og jeg sitter litt med den følelsen inni meg nå.

 

02.36 - kanskje en skal prøve å sove litt da...?

 

 

 

To uker til avreise

1

Visum; check!
Politiattest; check!
Fødselsattest; check!
Resieforsikring; check!
Flybilletter; check!
Signere 1736292849205 dokumenter; check! 

27. august må kofferten(e) være ferdigpakket og jeg må ha gjort alt jeg skal og bør gjøre før avreise. Med tanke på at det kun er to uker til jeg drar, tar jeg det knusende med ro og tenker nesten ikke på at jeg skal reise en gang. Jeg blir nesten stressa fordi jeg ikke stresser nok over at jeg skal reise snart. Mye av grunnen til det er nok at fokuset mitt for tiden er på å gjøre en god jobb på MECA. Lagermedarbeider fra 07.00-15.00, mandag til fredag. Bildeler, skivebremser, skruer og eksospotter all day long! En nokså variert jobb med mange timer på beina og tynge løft, men jeg liker det godt. Må også legge til at jeg ser sykt attraktiv ut med vernesko i kombinasjon med arbeidsshorts, mine bleke legger og den blå MECA-shorta. 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk denne jobben rett før jeg skal reise, da blir ikke overgangen til å jobbe på Disney så altfor stor. Har tross alt ikke hatt jobb siden november, og om jeg ikke var lat fra før av, har jeg hvertfall blitt det av å ikke gjøre noe som helst vettugt på over et halvt år. Det hadde nok blitt mye tøffere både mentalt og fysisk om jeg skulle dratt ned dit og begynt i en fulltidsjobb etter flere måneder på rævva. Noen synes kanskje at jeg kunne brukt den siste tiden min i byen på noe annet enn å måtte legge meg klokka 22.00 for å være opplagt til neste morgen, men jeg velger å se det positive i det. Som at jeg får arbeidserfaring, en grunn til å komme meg opp av senga om morgenen, og ikke minst lønn! Lønna jeg innarbeider nå får jeg utbetalt etter jeg har flyttet, noe som betyr enda mer penger jeg kan bruke på sengtøy, håndklær, oppbevaringsbokser og andre småting jeg trenger til leiligheten (les bokollektivet). Har allerede planlagt en tur til IKEA med ei venninne før jeg flytter inn.

Bør kanskje begynne å tenke på og pakke ned de tingene som ikke er nødvendige å bruke her i byen. Som sommerkjoler, og shortser. Og bikinier. Og flipflops. Bor jo tross alt i Trøndelag. I hele to uker til.
 

 

 



 

Et år i USA 2.0

0

I dag er det hele fire år siden to små-nervøse jenter satte seg på et fly fra Trondheim til Oslo, for så å reise over dammen sammen med en gjeng andre spente ungdommer. Vi alle hadde vel en del tanker og forventninger anngående å tilbringe det kommende året på High School rundt omkring i USA. Jeg endte opp med å bo 10 måneder i Orlando, Florida, og til tross for at staten er kjent for solskinn året rundt, fine strender og varmt vær kom jeg hjem like kritthvit (om ikke mer blå) som da jeg dro.

 


En stk. starstruck Marte på samme fly som Erik og Kriss fra Trondheim til Oslo.


Takket være vertsfamilien min ble året mitt så og si smertefritt; jeg kunne ikke endt opp i et bedre hjem. De tok meg inn som en av deres egne, lærte meg å se ting i et litt annet perspektiv, og var alltid der om jeg trengte noen å prate med. Å sitte på andre siden av jorda å se og høre på alt jeg "gikk glipp av" hjemme i Norge var vel egentlig det værste med hele året. Jeg mista litt kontakten med venner og familie, fordi hjemlengselen ble kraftig forsterket hver gang jeg snakket med noen av de. Ganske egosentrisk av meg, med tanke på at det var mange som var interessert i hva jeg gjorde og hvordan det gikk med meg. Den gamle bloggen er derfor åpnet igjen, så jeg kan få delt hverdagen min med flest mulig på en nokså enkel måte. Skal prøve så godt jeg kan å oppdatere oftere enn forrige gang. Ikke at det skal så mye til...

Jeg har fortsatt veldig god kontakt med vertsfamilien min og vennene mine i the sunshine state, og personlig mener jeg at jeg har en stor fordel ved å allerede ha et nettverk "der nede". Om det skulle skje noe, eller jeg skulle trenge hjelp med noe som helst er de en telefonsamtale eller en ca. 30 minutter lang kjøretur unna. Tror mamma synes det er ganske betryggende også. Kan heller ikke legge skjul på at muligheten til å tilbringe mer tid sammen med dem er noe jeg ser fram til. Det blir nok en del turer til vertsfamilien min, IKEA, Disney World og Universal Studios i løpet av året. Har pratet litt med dem, og de gleder seg allerede til at jeg skal komme nedover igjen. De sier hvertfall så!

 

Waterford Lakes, FL

 

 

 

Walt Disney World

1

Nå er det et par måneder siden fikk jeg en mail som fikk det til å krible ganske mye i magen; en mail om at jeg hadde fått meg en ny jobb. I Florida, USA; ved Walt Disney World Resort. Og jeg gleder meg som en liten unge!

Fra september av blir jeg å finne ved den norske paviljongen på ECPOT Center. Jobben min der borte vil være å representere Norge og nordmenn mens jeg fôrer turister med tilnærmet norsk mat fra bakeriet og fakta om Fedrelandet. Jeg ser virkelig fram til å skaffe meg nye erfaringer og møte nye folk. Gjør jeg en god jobb, er det mulighet for å få jobbe i den nokså populære restauranten i Norge-delen. Dette er ikke en jobb jeg kommer til å bli rik av, men som jeg vil ha for opplevelsen sin skyld. Har hørt rykter om lange, hektiske arbeidsdager, men det er noe jeg synes er gøy og ser fram til! Jeg liker at det skjer ting, og vil heller at det er mye å gjøre enn å stå og glane i veggen i flere timer.

Arbeidsuniform? Bunad. Er utrolig spent på hvordan det er i Florida-varmen.

Hvor skal jeg bo? Kollektiv med andre Disney-representanter. Her ser jeg en gylden mulighet til å bli kjent med forskjellige mennesker fra hele verden.

Hvordan fikk jeg denne jobben? Gikk innpå http://www.internationalservices.fr/no/ og søkte!

Når reiser jeg? I slutten av august.

Hvor lenge skal jeg være der? Kontrakten min er på et år, men med tanke på skole høsten 2016 håper jeg å få komme hjem litt tidligere.


I forrige uke ble det Oslo-tur og et besøk på den Amerikanske ambassaden for å skaffe meg visum. Med pass og alle nødvendige papirer i hånda sto jeg ca. 2 timer i kø utafor før jeg fikk komme inn. Det ble enda et kvarter med venting inne på ambassaden før jeg hadde et tre minutter langt "intervju" som endte med at mannen bak skranken sa "I'm going to approve your visa". Wohooo! Nå går jeg bare og venter på at passet mitt skal dukke opp i postkassa. 

Det er mye som må gjøres før avreise, mange papirer som skal være i orden. Det har vært en lang prosess så langt, og det hele startet med to Skype-intervju i starten av april. Vil selv påstå at jeg har det meste klart allerede, så jeg føler ikke noe stress; enda...

 





» August 2015 » Juli 2015
hits